Visuell kommunikasjon

Kompetansemål i visuell kommunikasjon

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i kompetansemålene etter 10. Trinn innenfor visuell kommunikasjon. Her vektlegges praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier. Sentrale emner i hovedområdet er form, farge, komposisjon, idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling. Det er også fremhevet at visuelle virkemidler er en viktig del av visuell kommunikasjon i ulike medier. Læreplanen i kunst og håndverk setter følgene mål for hva elevene skal kunne etter opplæringen:

• bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser
• bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram
•  tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruken a virkemidler
• vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill
• stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og piktogrammer
• dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner

                                                                                                                 (udir.no, 2015)

Kompetansemålene i forhold til arbeidet med bildebok

Å lese igjennom disse kompetansemålene gjør at en skulle tro de var laget etter oppgaven, da alle punktene er helt i trå med de ulike stegene jeg har vært igjennom i dette arbeidet. Innledningsvis måtte jeg lage bildemanus for arbeidet. Underveis har det vært mye redigering frem og tilbake for å få budskapet best mulig frem, hvor man også måtte ta hensyn til målgruppen. Da dette skal brukes som en applikasjon, har vi også fått mulighet til å foreslå ulike animasjoner og lydeffekter som virkemidler i fortellingen. Jeg har prøvd ut ulike verktøy og materialer for å finne det jeg syntes passet best i denne sammenheng, og landet på å tegne digitalt gjennom et bildebehandlingsprogram. Sluttresultatet ble konvertert over i PDF gjennom Power Point.

Arbeidet med digital kompetanse i kunst og håndverksfaget

Jeg må innrømme at å ha digital kompetanse i kunst- og håndverksfaget er langt med aktuelt og viktig enn jeg hadde trodd. Dette kan ha noe å gjøre med at vi jobbet svært litt med det digitale i dette faget også på ungdomsskolen. Dette skriver også Lepperød, Kallestad og Gilje (2013) i boken Kunst, håndverk, teknologi og design. Det skrives om den enorme utviklingen innenfor bruken av digitale medier hos dagens unge, at de på ulike måter fremstår som produsenter av visuelle medier og uttrykksformer og at ”kunst og håndverk derfor har blitt en viktig møteplass mellom digital mediekultur og skolens læringsprosesser – det er blitt et sted der elevene har mulighet til å lære om sin egen mediebruk gjennom learning by seeing and doing”. (Lepperød, Kallestad og Gilde. 2013, s.23).

Etter å ha arbeidet med bilderedigeringsprogram i en slik oppgave, ser jeg at dette er noe jeg helt klart vil ta i bruk med elevene. I en slik prosess blir det helt naturlig å starte ut ifra et bildemanus, tenke nøye igjennom hva man vil fokusere på, samt også både enklere mulighet for og behovet for å redigere underveis. Disse stegene utgjør en svært viktig arbeidsprosess for elevene. Ved de hjelpemidlene og verktøyene man også har i et slikt program, vil resultatet også bli noe elevene blir stolte av. Jeg tror at det å benytte seg av de unges store kunnskaper og interesser innenfor det digitale, vil i større grad bidra til elevenes interesse og godfølelse ved faget – man kan få gode sluttprodukter i kunst og håndverksfaget selv om man ikke i utgangspunktet er en supertegner – prøvd og erfart!

Kilder: 

Lepperød, J., Kallestad, T. & Gilje, Ø. (2013) Kunst, håndverk, teknologi og design. Bergen: Fagbokforlaget

Udanningsdirektiratet.no. (2015) Lærerplan i kunst og håndverk, kompetansemål etter 10. trinn. Hentet fra http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Kompetansemaal?arst=98844765&kmsn=-1654775316

Prosjekt bildebok - prosesslogg

Bildebok  - Anne og våren 

Vi har fått lov til å være med i et svært spennende prosjekt hvor det skal utvikles ulike bildebøker. Arbeidet er en del av prosjektet The Down Syndrome LanguagePlus-project. Formålet med prosjektet er å utvikle et effektivt språkstimuleringstiltak for barn med Down syndrom, det vanligste biologiske årsaken knyttet til utviklingshemming. 

Første steg: Utarbeidelse av karakterer, scener og hva av historien som skulle visualiseres

Da vi fikk tildelt tekstene, startet arbeidet med å se for seg hva handlingen, hvordan karakterene så ut osv. Jeg fikk teksten Anne og Våren. I denne historien møter vi Anne, moren og faren hennes, og jeg fikk også i oppgave å definere hvordan disse ulike karakterene skulle se ut. Disse skulle beskrives helt ned på detaljnivå av øyefarge, klær, hårfarge, kroppsstørrelse osv. For å kunne gjøre dette, måtte jeg bruke litt tid på å få fortellingen ”under huden”, sette meg grundig inn i den. Jeg valgte også å lese gjennom de andre fortellingene hvor disse karakterene også var med, for at det skulle passe best mulig inn i alle historiene. Tegningene skulle tilpasses et utviklingsnivå på rundt 3 år.

Når karakterene, i alle fall beskrivelser av dem, var på plass, kunne jeg begynne å tenke på scener og lokalisering for de ulike hendelsene i boka. Hvordan så det ut der, hva skulle jeg visualisere osv. Vi fikk beskjed om å holde det på lavt detaljnivå, klare farger, kontraster, tydelige uttrykk, fokus på hovedpoeng osv. Vi skulle arbeide med tydelig kontur, variasjon i bildeutsnitt og bildevinkel samt gjenta element. Det står også i oppgaveteksten av vi skulle visualisere øveord som skulle øves på, men jeg fant ikke noen gitte øveord til denne teksten. Da måtte jeg bare ta en avgjørelse etter egen oppfattelse av hva som var viktige ord i teksten.

Jeg skrev flere lister med hendelsesforløp og inndeling i 7-12 ulike scener. Jeg klarte tilslutt å finne et oppsett jeg var fornøyd med, med da en kort setning over hva som skulle visualiseres i den gitte scenen. Jeg landet på 12 ulike scener og følte dette var nødvendig for å få frem det viktigste på enkle og konkrete måter i stedet for å klemme inn mye i mindre antall scener.

 

Jeg kladdet mye med både bilder og ord i starten, skrev ned forslag til ulike bildeuttrykk som skulle få frem historien på en enkel og tydelig måte. Det jeg her syns var utfordrende, var å ta en avgjørelse på hvilke beskrivelser av de ulike detaljene i historien som jeg ville ha med, og hvilke jeg skulle droppe. Å forsøke å luke ut alt unødvendig for å øke fokus på de viktigste tingene, gjorde at det ble mye fjerning og redigering helt frem til rett før endelig ferdigstilling.  å å ååasdfjkbas

Andre steg: Beslutning om å tegne digitalt, finne ”strek” , lande karakterene og lage bakgrunnene som skulle brukes i de ulike scenene

Etter mye kladd med blyant i starten, skjønte fort at det ville være hensiktsmessig å tegne digitalt, da jeg slet med å få karakterene like for hånd, og at det ville gi større muligheter til å endre ting underveis. Derimot hadde jeg aldri gjord dette før, verken bruke tegnebrett eller Photoshop. Var heldig med en bror som er mediegrafiker og dermed hadde både tegnebrett og over middels kunnskap med Photoshop, så etter et hurtigkurs satte jeg i gang. Jeg brukte lang tid på å finne ”streken”, hva som skulle kjennetegne mine tegninger (nøyaktighet av linjer, detaljer, proposisjoner, fargebruk, stramt eller løst osv..) Kladdet bakgrunnene først på ark for å finne ut hva jeg ønsket å ha med. Gikk så over i Photoshop. Etter at jeg hadde landet hvordan Anne, moren og faren skulle se ut, begynte jeg å utforme bakgrunnene. Etter mye frem og tilbake, endte jeg på to; en inne i huset hvor man ser både kjøkken og soverom (hvor deler av fortellingen finner sted), og en bakgrunn ute. Forsøkte her å finne et naturlig uttrykk som fikk med de ordene og detaljene som er med i fortellingen. Ved at jeg tegnet digitalt og i flere lag, var det ikke noe problem å skjule eller trekke frem de ulike motivene i de ulike scenene (for eksempel klesstativ, katt, fugl, garasje, hestehov osv)

Tredje steg: Tegning, Photoshop og bildebokproduksjon

Jeg opplevde hele veien at ting tok mer tid enn jeg hadde trodd, og læringskurven både i tegning og bruk av digitale tegneverktøy (Photoshop og tegnebrett) var bratt! Var ikke bare å kopiere og lime inn, da jeg også måtte justere størrelse, vinkel på karakterene, ansiktsuttrykk, kroppsstilling osv. En krevende, men veldig spennende prosess! Fant også ut at man må finne riktige ansiktsuttrykk, utforming av øyne, øyenbryn, kroppsstilling osv for å få frem det historien forteller og det humøret karakterene er i. Jeg måtte også bruke en del tid på å finne ut hvordan man laget utsnitt, fargela på best mulig måte, redigering, generelt alt innenfor bildeutvikling i et digitalt verktøy. Til gjengjeld, ga dette med noen fordeler med tanke på redigeringer helt mot sluttresultatet uten å måtte tegne alt på nytt.

Bokas framside

Det var egentlig før nå i prosessen at jeg følte meg klar for å lande fremsiden. Det var viktig å ha landet hovedkarakteren, omgivelsene fortellingen fant sted i og viktige ord og detaljer i boka som jeg ville vise på framsiden. Jeg landet på en helt enkel og ren bakgrunn av vårstemning, grønt gress og blå himmel. Litt til venstre av midten står Anne og i gresset ser vi noen hestehov og en linerle. Jeg følte at dette ga et rent og visuelt enkelt førsteinntrykk av boka, samtidig som man fikk litt innblikk i hva det handlet om.  

Femte steg: Finjustere ”scenene”, hva skulle få fokus, fjerne ”støy” i bildet

Såkalte ”siste finish” var også mer omfattende enn forventet. Et eksempel på dette var når jeg fant ut det er viktig at det hvite i øynene syns for at man skal se hvilken retning karakteren ser til, hvor jeg da måtte inn i alle de ulike ”scenene” og endre på dette. Det samme gjaldt størrelsesforskjellene på karakterene i de ulike scenene avhengig hvilke andre ting i bakgrunnen de skal stå i forhold til. Riktige proposisjoner.

Etter en tilbakemelding fra Ingrid og Co., skjønte jeg at jeg måtte fjerne mer av detaljene i bakgrunnen. Det var for mye andre ting som tok fokus vekk fra hovedpoenget, til tross for at dette var ord som var med i fortellingen. 

Et eksempel på før og etter fjerning av "skurr" i bildet. 

Teksten: I det samme får hun øye på noe fint.

Det er noe lite og gult i borte ved tørkestativet.

En hestehov!

Hestehoven er en blomst.

Den ligner på ei lita sol.

Anne løper bort og plukker hestehoven.

Jeg fant også ut at det var for mye med sterke farger i bakgrunnen, spesielt i de siste to scenene hvor bakgrunnen ble litt dominerende og tok vekk fokuset fra hovedmomentene (blant annet kjøkkeninnredningen). Jeg gikk da inn og reduserte ugjennomsiktighetsgraden av denne. Jeg forsøkte meg litt frem i de andre scenene også, men fant ut at det var finest med friske farger ute. Her har jeg satt ugjennomsiktigheten til konturene på 90%. 

Før og etter redigeringene, jeg valgte også å fjerne bordet og stolene i denne scenen. 

Etter dette måtte jeg altså da ta nye overføringer til JPEG, inn i PP og konvertere til PDF. Ikke noe tvil at denne oppgaven har gjort med sterkere innenfor bruk av de digitale verktøyene, tegning og bildebruk. Det har vært en veldig spennende prosess!

Kort beskrivelse til hvert av bildene med evt tenkt lyd eller animasjon. 

Anne og våren

Det er morgen.

Det er veldig tidlig.

Anne har nettopp våknet.

Sola lyser inn i rommet.

Anne står opp og tar på seg tøfler.

 Mamma sitter på trappa.

Hun sitter med øynene lukket.

Sola skinner på ansiktet hennes.

Hun smiler.

Hvorfor sitter du her? spør Anne.

Fordi jeg liker det, sier mamma.

Jeg har gledet meg i hele vinter til å sitte slik.

Nå er vinteren slutt.

Det er vår.

Det synes jeg er den aller beste årstida.

Særlig tidlig om morgenen.

Det er bare småfuglene og jeg som er våkne.

Og så jeg, sier Anne.

Ja, og så du.

(Animasjon: Hører lyd av fugler som kvitrer )

 Anne setter seg ved siden av mamma.

Hun lukker øynene slik som mamma gjør.

Hun kan kjenne at sola varmer i kinnene.

Nå kan hun høre småfuglene også.

Se, hvisker mamma.

Anne åpner øynene.

Mamma peker på en liten fugl som går foran dem.

Fuglen er hvit og grå og svart.

Den tripper fram og tilbake så mamma og Anne skal se den riktig godt.

Det er den første linerla jeg ser i år, sier mamma.

Er den ikke fin?

Jo, sier Anne.

Hvor har den vært i vinter?

Den har vært i Afrika, sier mamma.

Der er det sommer når vi har vinter.

Mange fugler drar dit for å finne mat.

Mamma slutter plutselig å prate.

Hun har fått øye på en katt.

Katten sniker seg nærmere linerla.

 Den kryper sammen og ligger helt stille.

Katten har visst tenkt å fange linerla.

Å-å, hvisker mamma.

Katten gjør et kjempehopp mot linerla.

Katten er rask, men linerla er raskere.

Linerla rekker akkurat å fly opp i et tre før katten tar den.

Katten ser seg forundret omkring.

Hvor ble det av frokosten min? tenker den visst.

Katten går sin vei.

Nå må den finne noe annet til frokost.

Anne er glad.

Hun vil ikke at katten skal spise fugler.

(Animasjon: Fuglen flyr opp i luften, evt ut av bildet )

Sitter dere her?

Dere er sannelig tidlig oppe, sier pappa.

Vi tar imot våren, sier mamma.

Vi hører på fuglene, sier Anne.

Da går jeg inn og lager frokost, sier pappa.

Lag en vår-frokost, da, sier Anne.

I det samme får hun øye på noe fint.

Det er noe lite og gult i borte ved tørkestativet.

En hestehov!

Hestehoven er en blomst.

Den ligner på ei lita sol.

Anne løper bort og plukker hestehoven.

Det er den første hestehoven jeg har funnet i år, sier hun.
Så ser hun at det er flere borte ved garasjen.

Hun plukker og plukker.

Det blir en stor bukett med hestehov.

Mamma blir glad for blomstene.

Jeg tar med meg vårblomstene inn, sier hun.

Hun finner et glass i kjøkkenskapet og fyller det med vann.

Så setter hun hestehovene i glasset.

Nå står hestehovene og lyser som små soler på kjøkkenbordet.

Det ser veldig fint ut.

Akkurat som våren er blitt med inn.

Anne er enig med mamma.

Våren er den beste årstida.