mandag 21. september 2015

Farge i kunsten

Impresjonismen
Impresjonismen er en retning innenfor malerkunsten som handlet om å fange et øyeblikkelige inntrykk av en naturopplevelse og uttrykke dette ved rene og klare farger. Grått, svart og brunt ble utelukket, og man tok heller i bruk komplementærfargene mot hverandre. Flere av malerne valgte heller å blande fargene på lerretet i stedet for på paletten, og motivet ble derfor mindre flytende. Dette gjorde de ved å klatte på flekker med farger ved siden av hverandre rett på lerretet, noe som blir omtalt som flekktekningen. De atmosfæriske stemningene fikk stor fokus, som sollys, solnedgang, damp, tåke osv.

Når det gjelder lyshetsgrader i impresjonistiske malerier, forekommer det ofte en harmonisering, en utjevning i fargene.

Begrepet impresjonismen ble først benyttet nedsettende av journalisten Louis Leroy i bladet Le Charivari etter den første utstillingen 1874, og har som utgangspunkt Claude Monets bilde Impression, soleil levant (Inntrykk av en soloppgang). Jeg ønker derfor å se på et par av Monets kjente malerier.


Claude Monet
Claude Monet (1840-1926) er en de store malerne innenfor impresjonismen. Hans motiver var ofte mye av de samme, men med ulike lys og fargebruk. Et eksempel på dette er vannliljeserien Nympheas, som inneholder rundt 250 oljemalerier med variasjoner innenfor dette temaet.
Vi skal se på to ulike malerier av Monet fra denne tiden. 



                                                                                                                                                                                             Kilde


Morning on the Seine near Giverny

                                                                                                                                                 Metropolitian museum of art

Claude Monet malte 18 maleriet av dette motivet, morgenen ved Siene.
Dette maleriet gir oss en følelse av at det er kald, tidlig morgen. De blå, grønne og lilla tonene gir et kjølig inntrykk, og det lyse skinnet i vannet viser at solen så vidt har begynt å stige opp på himmelen. Det en ro og harmoni i bildet, og dette kommer blant annet av at kvantitetskontrasten i lilla og gult harmoniserer. Det svakt grønne og blå i trærne møtes av det rødoransje som en ramme rundt bildet. Komplementærfargene skaper en harmoni i  stemningen. Det er brukt mye utblanding for å svekke kvaliteten og dermed også intensiteten i fargene.

Kilde


Brigde over a pond of water lilies




                                                                                                                                               Metropolitian Museum Of Art

Monet bygget en liten trebru over en dam i sin egen hage i Giverny, og malte også 18 malerier av dette motivet, samt med sine veldig kjente vannliljer.

Vi ser her hvor opptatt han var av å hente frem de friske fargene i naturen. Primærfargene er brukt mye i blandingen gul og blå som danner et hav av ulike grønnfarger. Komplementærfargen rød er også brukt for å skape harmoni i bildet. De lyse liljene og gjenspeilet av den blå himmelen i vannet sier oss at det er dagslys. Han bruker mye komplementærfarger mot hverandre, grønn mot rød, blått mot oransje og gult mot lilla i vannliljene. Overvekten av grønnfargen skaper en litt kaldere tone i bildet, men det varmes noe opp ved de gule og oransje trekkene. Det er en rolig og svekket intensitet i fargene ved at de er utblandet med hverandre og hvit, slik at kvaliteten i fargene blir mindre. 




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar